15. Og David ropte på en av mennene sine og sa: «Kom hit og hogg ham ned!» Mannen slo ham i hjel,
16. og David sa: «Du er selv skyld i din død. Din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
17. David kvad en klagesang over Saul og hans sønn Jonatan.
18. Han bød at Juda-folket skulle lære denne sangen, som kalles «Buen». Den er nedskrevet i «Den rettskafnes bok» og lyder:
19. Israel, nå ligger din pryddrept på dine hauger.Å, at krigerne er falt!
20. Fortell ikke dette i Gat,meld det ikke ¬på Asjkalons gater!Da ville filisternes kvinner ¬bli glade,de uomskårnes døtre juble.
21. Dere Gilboa-fjell,måtte det aldri falledugg eller regn på dere!Måtte markene aldri ¬gi førstegrøde!For der ble krigernes skjoldtilsølt med blod.Sauls skjold er ikke smurt ¬med olje.
22. Uten blod av falne, ¬uten fett av krigerevendte Jonatans bue ¬aldri tilbake,aldri kom Sauls sverd ¬umettet hjem.
23. Saul og Jonatan, ¬elsket og avholdt,verken i liv eller død ¬ble de skilt.Raskere var de enn ørnerog sterkere enn løver.
24. Israels døtre, gråt over Saul,som kledde dere så fagert ¬i purpur,og prydet deres bunad med ¬gull!
25. Å, at krigerne falt i striden!At Jonatan ligger drept ¬på dine hauger!
26. Bittert sørger jeg over deg,Jonatan, min bror!Jeg hadde deg inderlig kjær.Din kjærlighet var mer verd ¬for megenn kvinners kjærlighet.
27. Å, at krigerne er faltog stridsmenns våpen ødelagt!