24. Haglet falt, og lynene blinket i haglskurene. Aldri hadde det vært slikt uvær i hele Egypt etter at folk bosatte seg der.
25. Haglet slo ned alt som var ute på marken i hele Egypt, både folk og fe. Det knekte hver plante og knuste hvert tre på marken.
26. Bare i Gosen, hvor israelittene bodde, falt det ikke hagl.
27. Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: «Denne gang har jeg syndet. Herren har rett, jeg og mitt folk har urett.
28. Be til Herren at han må gjøre slutt på tordenen og haglet! Så vil jeg la dere fare; dere skal slippe å være her lenger.»
29. Moses svarte: «Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg rekke hendene ut og be til Herren. Da skal tordenen holde opp og haglet ikke falle mer, for at du skal skjønne at jorden hører Herren til.
30. Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.»
31. Både linet og bygget var slått ned; for bygget stod med aks og linet i blomst.
32. Men hveten og spelten var ikke slått ned, for de blir modne senere.
33. Moses gikk bort fra farao og ut av byen, og han rakte hendene ut mot Herren. Da sluttet det å tordne og hagle, og regnet strømmet ikke ned på jorden mer.
34. Men da farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt opp, fortsatte han å synde; både han og hans menn gjorde seg harde.
35. Det gikk som Herren hadde sagt gjennom Moses: Farao gjorde seg hard og ville ikke la israelittene fare.