2. For nekter du å la dem fare, og holder du på dem enda lenger,
3. skal Herrens hånd ramme husdyrene dine ute på marken, både hestene, eslene og kamelene og storfeet og småfeet, så de blir angrepet av en forferdelig pest.
4. Men Herren vil gjøre forskjell på israelittenes husdyr og egypternes husdyr; ingen skal dø av alle de dyr som tilhører israelittene.
5. Herren har fastsatt tiden: I morgen skal Herren la dette skje i landet.»
6. Dagen etter gjorde Herren som han hadde sagt. Da døde alle egypternes husdyr, men hos israelittene døde ikke et dyr.
7. Da farao sendte bud, fikk han vite at ikke ett av israelittenes dyr var døde. Men farao gjorde seg hard og lot ikke folket fare.
8. Herren sa til Moses og Aron: «Ta hendene fulle av sot fra ovnen, og Moses skal kaste det opp i været så farao ser på!
9. Da skal det bli til støv over hele Egypt, og støvet skal sette verkebyller som bryter ut med blemmer på folk og fe i hele Egypt.»
10. De tok sot fra ovnen og gikk fram for farao, og Moses kastet det opp i været. Da kom det verkebyller både på folk og fe.
11. Spåmennene var ikke i stand til å møte Moses på grunn av byllene. For det kom byller på spåmennene som på alle andre egyptere.
12. Men Herren forherdet farao, så han ikke hørte på dem. Det gikk som Herren hadde sagt til Moses.
13. Herren sa til Moses: «I morgen tidlig skal du gå fram for farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg!
14. For denne gang vil jeg sende alle mine plager over deg og dine menn og ditt folk, så du kan skjønne at ingen er som jeg på hele jorden.
15. Jeg kunne allerede ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så dere var blitt utryddet fra jorden.
16. Men jeg har likevel holdt deg oppe for å vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.
17. Ennå står du imot mitt folk og lar det ikke fare.