21. For hvis du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg klegg over deg og dine menn, ditt folk og dine hus. Det skal bli fullt av klegg i egypternes hus og på deres jord.
22. Men den dagen gjør jeg et unntak for Gosen, hvor mitt folk bor; der skal det ikke være klegg. Da skal du sanne at jeg, Herren, er i landet.
23. Jeg vil gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.»
24. Herren gjorde som han hadde sagt. Det kom en mengde klegg inn i husene til farao og hans menn. Hele Egypt ble herjet av klegg.
25. Da kalte farao Moses og Aron til seg og sa: «Gå og bær fram offer for deres Gud her i landet!»
26. Moses svarte: «Det kan vi ikke gjøre. For det som vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Om vi like for øynene på dem ofret slikt som er en styggedom for dem, ville de ikke da steine oss?
27. Vi vil dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, som han har sagt oss.»
28. Da sa farao: «Jeg vil la dere fare, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Men dere må ikke dra langt bort. Be for meg!»
29. Moses svarte: «Jeg går nå ut og ber til Herren, og i morgen skal kleggen være borte fra farao og hans tjenere og hans folk. Farao må bare ikke narre oss mer, men la folket fare, så de kan ofre til Herren.»
30. Så gikk Moses ut fra farao og bad til Herren.
31. Og Herren gjorde det som Moses bad om. Kleggen ble borte fra farao og hans tjenere og hans folk; ikke én ble igjen.
32. Men farao gjorde seg hard også denne gang; han lot ikke folket fare.