4. Farao kommer likevel ikke til å høre på dere, og derfor vil jeg legge min hånd på egypterne og føre mine hærer, Israel, mitt folk, ut av Egypt med store straffedommer.
5. Egypterne skal få sanne at jeg er Herren, når jeg rekker hånden ut over Egypt og fører israelittene bort fra dem.»
6. Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem.
7. Moses var åtti og Aron åttitre år da de talte til farao.
8. Herren sa til Moses og Aron:
9. «Når farao ber dere gjøre et under, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den ned foran farao, så skal den bli til en slange!»
10. Så gikk Moses og Aron fram for farao og gjorde som Herren hadde sagt. Aron kastet staven sin ned foran farao og mennene hans, og staven ble til en slange.
11. Da sendte farao bud på vismennene og trollmennene, og så gjorde de egyptiske spåmennene det samme med kunstene sine.
12. Alle kastet stavene sine, og de ble til slanger. Men Arons stav slukte stavene deres.
13. Det gikk som Herren hadde sagt: Farao gjorde seg hard og ville ikke høre på dem.
14. Da sa Herren til Moses: «Farao er stivsinnet. Han vil ikke la folket fare.
15. Gå til farao i morgen tidlig når han kommer ned til Nilen, og still deg der, så du møter ham på elvebredden! Staven som ble forvandlet til en slange, skal du ha i hånden.
16. Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk fare, så de kan holde gudstjeneste i ørkenen! Men hittil har du ikke villet høre på det.
17. Så sier Herren: Av dette skal du sanne at jeg er Herren: Se, jeg slår på vannet i Nilen med staven som jeg har i hånden, og det skal bli til blod.