14. Da sa Herren til Moses: «Farao er stivsinnet. Han vil ikke la folket fare.
15. Gå til farao i morgen tidlig når han kommer ned til Nilen, og still deg der, så du møter ham på elvebredden! Staven som ble forvandlet til en slange, skal du ha i hånden.
16. Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk fare, så de kan holde gudstjeneste i ørkenen! Men hittil har du ikke villet høre på det.
17. Så sier Herren: Av dette skal du sanne at jeg er Herren: Se, jeg slår på vannet i Nilen med staven som jeg har i hånden, og det skal bli til blod.
18. Fisken i Nilen skal dø, og elven skal lukte vondt, så egypterne ikke orker å drikke vannet.»
19. Herren sa til Moses: «Si til Aron: Ta din stav og rekk hånden ut over vannet i Egypt, over elvene og kanalene og dammene, over hver samling av vann i landet, så skal det bli til blod. Og det skal være blod i hele Egypt, i trekar og steinkar!»
20. Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Moses løftet staven og slo på vannet i Nilen, mens farao og hans menn så på. Da ble alt vannet i elven til blod.
21. Fisken i Nilen døde, og elven luktet så vondt at egypterne ikke kunne drikke vannet. Det var blod i hele Egypt.
22. Men de egyptiske spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Det gikk som Herren hadde sagt: Farao gjorde seg hard og ville ikke høre på dem.
23. Farao snudde seg og gikk hjem. Heller ikke dette la han seg på sinne.