13. Men fogdene drev dem og sa: «Gjør arbeidet deres ferdig, fullt dagsverk hver dag, som da dere fikk halm!»
14. Og arbeidsformennene som faraos fogder hadde satt over israelittene, ble slått. Fogdene sa til dem: «Hvorfor har dere verken i går eller i dag fått ferdig så mye murstein som dere skulle, slik som før?»
15. Da gikk israelittenes arbeidsformenn og klaget til farao og sa: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
16. Vi får ikke halm, og likevel sier de at vi skal lage murstein. Og så blir dine tjenere slått, enda det er dine folk som har skylden.»
17. Men farao sa: «Late er dere, late! Derfor sier dere: Vi vil dra av sted og ofre til Herren.
18. Gå nå og arbeid! Halm får dere ikke, men dere skal komme med murstein, så mye som er fastsatt.»
19. Israelittenes arbeidsformenn skjønte at de var ille ute da det ble sagt: «Dere får ikke avslag i tallet på murstein; fullt dagsverk hver dag!»
20. Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron som stod og ventet på dem.
21. De sa til dem: «Måtte Herren rette sine øyne mot dere og dømme dere fordi dere har vakt uvilje mot oss hos farao og hans tjenere. Dere har gitt dem sverd i hånd til å drepe oss med.»
22. Da vendte Moses seg igjen til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du fart så ille med dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23. Fra den stund jeg gikk fram for farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot folket, og du har ikke berget ditt folk.»