6. Og han fortsatte: «Stikk hånden inn på brystet!» Han stakk hånden inn på brystet, og da han drog den ut, var den angrepet av hudsykdom og så ut som snø.
7. Da sa Herren: «Stikk hånden inn på brystet enda en gang!» Moses stakk hånden inn på brystet igjen; og da han drog den ut, var den like frisk og god som før.
8. Da sa Herren: «Om de ikke tror deg og ikke bryr seg om det første tegnet, så vil de sikkert tro på det andre.
9. Men tror de ikke på noe av disse to tegnene, og hører de ikke på deg, så skal du hente vann i Nilen og helle det ut over tørre marken. Og vannet du tar fra Nilen, skal bli til blod på marken.»
10. Men Moses sa til Herren: «Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg.»
11. Da sa Herren: «Hvem er det som har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?
12. Gå nå, så skal jeg være med deg når du taler, og lære deg hva du skal si!»
13. Men han sa: «Å Herre, send en annen, send hvem du vil!»
14. Da ble Herren harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han kan tale. Nå kommer han og møter deg, og når han ser deg, blir han inderlig glad.
15. Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både deg og ham når dere taler, og lære dere hva dere skal gjøre.
16. Han skal tale til folket for deg. Slik skal han være munn for deg, og du skal være som Gud for ham.
17. Ta denne staven i hånden; med den skal du gjøre tegnene!»