6. Herren gikk forbi rett foran øynene på ham og ropte: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet!
7. Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.»
8. Da falt Moses straks på kne, bøyde seg til jorden og tilbad.
9. Han sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde hos deg, så gå med oss, Herre! Dette er et stridlynt folk, men du vil tilgi vår misgjerning og synd og gjøre oss til din eiendom.»
10. Da sa Herren: Ja, jeg vil slutte en pakt. I hele ditt folks påsyn vil jeg gjøre slike under som det ikke har vært maken til på hele jorden eller hos noe folkeslag. Hele det folket du lever iblant, skal se hvor fryktinngytende det er, det verk som jeg, Herren, vil gjøre for deg.
11. Gi nøye akt på det jeg befaler deg i dag! Se, jeg vil drive ut for deg amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
12. Ta deg i vare så du ikke slutter pakt med innbyggerne i det landet du kommer til, for at de ikke skal bli en snare for dere.
13. Dere skal rive ned altrene deres, slå i stykker steinstøttene og hogge ned Asjera-pælene.
14. Du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren heter Nidkjær, og en nidkjær Gud er han.