15. Slutt ikke pakt med dem som bor i landet! For de driver avgudsdyrkelse og ofrer til gudene sine, og når de innbyr deg, kommer du til å spise av deres offer.
16. Du vil ta koner til sønnene dine blant deres døtre, og døtrene deres vil holde seg til sine guder og få sønnene dine til å falle fra og dyrke deres guder.
17. Støpte gudebilder skal du ikke lage deg.
18. De usyrede brøds høytid skal du holde. I sju dager skal du spise usyret brød, som jeg har befalt deg, til fastsatt tid i måneden abib. For i måneden abib drog du ut av Egypt.
19. Alt som kommer først fra mors liv, hører meg til, alle førstefødte hanndyr i buskapen din, enten det er storfe eller småfe.
20. Det første føllet som eselet får, skal du løse ut med et lam eller kje. Løser du det ikke ut, skal du bryte nakken på det. Hvert førstefødt guttebarn i slekten din skal du løse ut. Ingen må vise seg tomhendt for mitt åsyn.
21. Seks dager skal du arbeide, men på den sjuende dagen skal du hvile. Om det så er i våronnen eller høstonnen, skal du hvile den dagen.
22. Ukefesten skal du holde når du tar inn førstegrøden av hvetehøsten, og festen for frukthøsten når året er omme.
23. Tre ganger om året skal alle menn hos deg tre fram for Herren, Israels Gud.
24. For jeg vil drive de andre folkene bort for deg og gjøre dine grenser vide, og ingen skal ønske å ta ditt land mens du drar opp og trer fram for Herren din Gud tre ganger om året.
25. Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og påskefestens offer må ikke bli liggende til om morgenen.
26. Det beste av førstegrøden på jorden din skal du bringe til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i melken fra moren.
27. Herren sa til Moses: «Skriv opp disse budene! For på grunnlag av dem slutter jeg en pakt med deg og Israel.»
28. Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og Herren skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene.
29. Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet med de to lovtavlene i hånden. Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham; men selv visste han det ikke.
30. Aron og israelittene så at det strålte av ansiktet hans, og de var redde for å komme bort til ham.
31. Da ropte Moses på dem, og så kom Aron og alle lederne i menigheten til ham, og han talte med dem.