2. Jeg sender en engel foran deg og driver ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
3. Dra opp til det landet som flyter med melk og honning! Selv vil jeg ikke dra med deg, for du er et stridlynt folk; ellers kunne jeg gjøre ende på deg på veien.»
4. Da folket hørte denne harde tale, sørget de, og ingen tok sine smykker på seg.
5. Men Herren sa til Moses: «Si til israelittene: Dere er et stridlynt folk. Om jeg bare et øyeblikk gikk i følge med deg, måtte jeg gjøre ende på deg. Men legg nå bort dine smykker, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med deg!»
6. Da la israelittene sine smykker bort, fra den tid de stod ved Horeb-fjellet.
7. Moses tok et telt og slo det opp utenfor leiren, et godt stykke ifra. Han kalte det møteteltet. Alle som ville søke råd hos Herren, gikk til dette teltet utenfor leiren.
8. Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg, stod hver i sin teltdør og så etter ham til han var kommet inn.
9. Og når Moses var kommet inn i teltet, senket skystøtten seg og ble stående i teltdøren, og Herren talte med Moses.
10. Når folket så skystøtten stå i teltdøren, reiste de seg alle sammen og bøyde seg til jorden, hver i sin teltdør.
11. Så talte Herren med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med en annen. Siden gikk Moses tilbake til leiren. Men hans tjener, en ung gutt som hette Josva, Nuns sønn, holdt stadig til i teltet.
12. Moses sa til Herren: «Du sier at jeg skal føre dette folket opp. Men jeg får ikke vite hvem du vil sende med meg, enda du har sagt at du kjenner meg ved navn, og at jeg har funnet nåde hos deg.