21. Så sa han til Aron: «Hva har dette folket gjort deg, siden du har ført det opp i så stor en synd?»
22. «Vær ikke vred på meg, herre!» svarte Aron. «Du vet selv hvor ondt det er, dette folket.
23. De sa til meg: Lag en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt.
24. Da sa jeg til dem: Den som har gull på seg, skal ta det av! Så gav de meg gullet, og jeg kastet det på ilden. Slik ble denne kalven til.»
25. Moses så hvor ustyrlig folket var; for Aron hadde mistet taket på dem, så de ble til spott for sine fiender.
26. Da gikk han fram i porten til leiren og ropte: «Kom hit til meg, alle som hører Herren til!» Da samlet hele Levi-ætten seg om ham.
27. Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Spenn sverdet på dere, alle mann! Gå fram og tilbake i leiren, fra port til port, og slå i hjel både brødre og venner og frender!»
28. Levittene gjorde som Moses sa, og den dagen falt det omkring tre tusen mann av folket.
29. Da sa Moses: «Innvi dere i dag til å være prester for Herren; for ingen sparte sin sønn eller bror. Så vil Herren gi dere sin velsignelse i dag.»
30. Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg stige opp til Herren; kanskje jeg kan skaffe soning for synden deres.»
31. Så gikk Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull.
32. Å, om du ville tilgi dem deres synd! Kan du ikke, så stryk meg ut av boken som du skriver i!»
33. Da svarte Herren: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok.
34. Gå du og før folket til det stedet jeg har sagt deg! Min engel skal gå foran deg. Men når oppgjørets dag kommer, skal jeg straffe dem for syndene deres.»
35. Slik straffet Herren folket fordi de tilbad den kalven som Aron hadde laget.