14. Da oppgav Herren sin plan og førte ikke ulykke over folket, slik han hadde tenkt.
15. Nå gikk Moses ned igjen fra fjellet med de to lovtavlene i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og baksiden.
16. Tavlene var Guds eget arbeid, og skriften var Guds egen skrift, som var risset inn på dem.
17. Da Josva hørte hvordan folket ropte og larmet, sa han til Moses: «Det lyder hærrop i leiren.»
18. Moses svarte: «Dette er ikke seierssang og ikke skrik over nederlag; det er sang og skrål jeg hører.»
19. Da Moses kom ned til leiren og fikk se gullkalven og dansen, ble han så harm at han slengte tavlene mot fjellet og knuste dem.
20. Så tok han kalven som de hadde laget, kastet den på ilden og malte den til støv. Støvet strødde han på vannet, og det lot han israelittene drikke.
21. Så sa han til Aron: «Hva har dette folket gjort deg, siden du har ført det opp i så stor en synd?»
22. «Vær ikke vred på meg, herre!» svarte Aron. «Du vet selv hvor ondt det er, dette folket.
23. De sa til meg: Lag en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt.
24. Da sa jeg til dem: Den som har gull på seg, skal ta det av! Så gav de meg gullet, og jeg kastet det på ilden. Slik ble denne kalven til.»
25. Moses så hvor ustyrlig folket var; for Aron hadde mistet taket på dem, så de ble til spott for sine fiender.
26. Da gikk han fram i porten til leiren og ropte: «Kom hit til meg, alle som hører Herren til!» Da samlet hele Levi-ætten seg om ham.
27. Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Spenn sverdet på dere, alle mann! Gå fram og tilbake i leiren, fra port til port, og slå i hjel både brødre og venner og frender!»
28. Levittene gjorde som Moses sa, og den dagen falt det omkring tre tusen mann av folket.
29. Da sa Moses: «Innvi dere i dag til å være prester for Herren; for ingen sparte sin sønn eller bror. Så vil Herren gi dere sin velsignelse i dag.»
30. Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg stige opp til Herren; kanskje jeg kan skaffe soning for synden deres.»
31. Så gikk Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull.
32. Å, om du ville tilgi dem deres synd! Kan du ikke, så stryk meg ut av boken som du skriver i!»