14. Da oppgav Herren sin plan og førte ikke ulykke over folket, slik han hadde tenkt.
15. Nå gikk Moses ned igjen fra fjellet med de to lovtavlene i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og baksiden.
16. Tavlene var Guds eget arbeid, og skriften var Guds egen skrift, som var risset inn på dem.
17. Da Josva hørte hvordan folket ropte og larmet, sa han til Moses: «Det lyder hærrop i leiren.»
18. Moses svarte: «Dette er ikke seierssang og ikke skrik over nederlag; det er sang og skrål jeg hører.»
19. Da Moses kom ned til leiren og fikk se gullkalven og dansen, ble han så harm at han slengte tavlene mot fjellet og knuste dem.
20. Så tok han kalven som de hadde laget, kastet den på ilden og malte den til støv. Støvet strødde han på vannet, og det lot han israelittene drikke.
21. Så sa han til Aron: «Hva har dette folket gjort deg, siden du har ført det opp i så stor en synd?»
22. «Vær ikke vred på meg, herre!» svarte Aron. «Du vet selv hvor ondt det er, dette folket.
23. De sa til meg: Lag en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt.