10. La nå meg få råde, så skal min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil gjøre ende på dem! Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
11. Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12. Hvorfor skal egypterne si: Det var ikke for å gjøre vel han førte dem ut, men for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Ta tilbake din brennende vrede, og oppgi den plan du hadde om å føre ulykke over ditt folk!
13. Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, og det du sa til dem da du sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre dere til en ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt; de skal eie det for evig.»
14. Da oppgav Herren sin plan og førte ikke ulykke over folket, slik han hadde tenkt.
15. Nå gikk Moses ned igjen fra fjellet med de to lovtavlene i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og baksiden.
16. Tavlene var Guds eget arbeid, og skriften var Guds egen skrift, som var risset inn på dem.
17. Da Josva hørte hvordan folket ropte og larmet, sa han til Moses: «Det lyder hærrop i leiren.»
18. Moses svarte: «Dette er ikke seierssang og ikke skrik over nederlag; det er sang og skrål jeg hører.»
19. Da Moses kom ned til leiren og fikk se gullkalven og dansen, ble han så harm at han slengte tavlene mot fjellet og knuste dem.
20. Så tok han kalven som de hadde laget, kastet den på ilden og malte den til støv. Støvet strødde han på vannet, og det lot han israelittene drikke.
21. Så sa han til Aron: «Hva har dette folket gjort deg, siden du har ført det opp i så stor en synd?»
22. «Vær ikke vred på meg, herre!» svarte Aron. «Du vet selv hvor ondt det er, dette folket.
23. De sa til meg: Lag en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt.
24. Da sa jeg til dem: Den som har gull på seg, skal ta det av! Så gav de meg gullet, og jeg kastet det på ilden. Slik ble denne kalven til.»
25. Moses så hvor ustyrlig folket var; for Aron hadde mistet taket på dem, så de ble til spott for sine fiender.
26. Da gikk han fram i porten til leiren og ropte: «Kom hit til meg, alle som hører Herren til!» Da samlet hele Levi-ætten seg om ham.
27. Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Spenn sverdet på dere, alle mann! Gå fram og tilbake i leiren, fra port til port, og slå i hjel både brødre og venner og frender!»