18. Du skal brenne hele væren på alteret. Det er et brennoffer for Herren, til en duft som behager ham; et ildoffer for Herren er det.
19. Deretter skal du ta den andre væren, og Aron og hans sønner skal legge hendene på dens hode.
20. Du skal slakte væren og ta noe av blodet og stryke på Aron og hans sønner, på høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå. Resten av blodet skal du stenke mot alterets sider.
21. Noe av blodet på alteret og noe av salvingsoljen skal du stenke på Aron og klærne hans, og likeså på hans sønner og klærne deres. Da blir han hellig og klærne med, likeså sønnene og deres klær.
22. Så skal du ta det fete på væren, halen, fettet på innvollene, leverlappen, begge nyrene med talgen som er på dem, og det høyre låret. For dette er en vigslingsvær.
23. Fra kurven med usyret brød som står for Herrens åsyn, skal du ta et rundt brød, en oljekake og en brødleiv.
24. Alt dette skal du legge i hendene på Aron og hans sønner og la dem svinge det for Herrens åsyn.
25. Du skal ta det fra deres hender og brenne det på alteret sammen med brennofferet til en duft som behager Herren. Det er et ildoffer for Herren.
26. Så skal du ta brystet av Arons vigslingsvær og svinge det for Herrens åsyn. Det skal være din del.
27. Brystet som svinges, og låret som gis i avgift, av Arons og hans sønners vigslingsvær, skal du lyse hellig.
28. Denne rettighet skal Aron og hans sønner ha hos israelittene til evig tid. For det er en gave, en gave som israelittene skal gi av sine måltidsoffer, en gave fra dem til Herren.
29. De hellige klær som Aron har, skal hans sønner arve. Dem skal de bære når de blir salvet og innsatt.
30. Den av hans sønner som blir prest etter ham, han som skal gå inn i møteteltet og gjøre tjeneste i helligdommen, skal bære disse klærne i sju dager.
31. Du skal ta vigslingsværen og koke kjøttet på et hellig sted.
32. Og Aron og hans sønner skal spise kjøttet av væren og brødet i kurven ved inngangen til møteteltet.
33. De skal spise dette soningsoffer, som bæres fram for dem når de innsettes som prester og vies. Ingen annen må spise av det; for det er hellig.