12. Den som slår til en mann så han dør, skal bøte med livet.
13. Men hvis han ikke har stått mannen etter livet, og det er Gud som har latt ham falle for hans hånd, da vil jeg fastsette et sted han kan ty til.
14. Når en mann gjør en slik udåd at han dreper sin neste med svik, skal du ta ham, om det så er fra mitt alter; han skal dø.
15. Den som slår sin far eller mor, skal dø.
16. Den som røver et menneske, skal dø, enten han selger det eller det finnes hos ham.
17. Den som forbanner sin far eller mor, skal dø.
18. Når to menn kommer i trette, og den ene slår til den andre med en stein eller med neven, slik at han blir sengeliggende, men ikke dør,
19. da skal gjerningsmannen slippe straff dersom den andre kommer opp igjen og kan gå ute med stav. Han skal bare gi ham vederlag for den tid han har tapt, og sørge for legehjelp så han blir frisk igjen.
20. Når en mann slår sin trell – eller trellkvinne – med staven sin så han dør for hans hånd, da skal mannen straffes.
21. Men lever trellen en dag eller to, skal han ikke straffes; trellen er jo hans eiendom.
22. Når noen slåss, og de støter til en svanger kvinne, så hun mister fosteret, uten at det ellers skjer noen ulykke, da skal gjerningsmannen betale den skadebot som hennes mann pålegger ham, og det skal skje hos dommerne.