6. Så åpnet hun den og fikk se barnet, en liten gutt, som lå og gråt. Hun syntes synd på ham og sa: «Det er et av barna til hebreerne.»
7. Da kom guttens søster og sa til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebreerkone som gir bryst, så hun kan fostre opp barnet for deg?»
8. «Ja, gjør det!» svarte faraos datter. Så gikk piken og hentet guttens mor.
9. Kongsdatteren sa til henne: «Ta denne gutten og fostre ham opp for meg! Jeg skal lønne deg for det.» Og konen tok gutten og fostret ham opp.
10. Da han ble stor, gikk hun til kongsdatteren med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses; «for jeg har dratt ham opp av vannet,» sa hun.
11. En tid etter, da Moses var blitt voksen, gikk han en gang ut til frendene sine og så hvordan de trellet og slet. Der fikk han se en egypter som slo en hebreer, en av frendene hans.
12. Moses så seg om til alle kanter, og da han ikke fikk øye på noen, slo han egypteren i hjel og gravde ham ned i sanden.
13. Dagen etter gikk han ut igjen. Da fikk han se to hebreere som holdt på å slåss. Han sa til den som hadde skylden: «Hvorfor slår du din landsmann?»
14. Mannen svarte: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Tenker du kanskje på å drepe meg, likesom du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og tenkte med seg selv: «Så er det kjent likevel!»
15. Da farao fikk høre om det, prøvde han å få drept Moses. Men han flyktet for kongen og slo seg ned i Midjan. Der holdt han til ved en brønn.
16. Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom og øste opp vann og fylte karene, så småfeet til faren fikk drikke.
17. Men så kom det noen gjetere og jaget dem bort. Da reiste Moses seg og hjalp dem og gav småfeet vann.
18. Da de kom hjem til sin far Re’uel, spurte han: «Hvordan har det seg at dere kommer så tidlig i dag?»