4. Hans søster stod et stykke borte for å se hvordan det gikk med ham.
5. Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens pikene hennes gikk fram og tilbake på elvebredden. Hun fikk øye på kisten i sivet og sendte trellkvinnen sin for å hente den.
6. Så åpnet hun den og fikk se barnet, en liten gutt, som lå og gråt. Hun syntes synd på ham og sa: «Det er et av barna til hebreerne.»
7. Da kom guttens søster og sa til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebreerkone som gir bryst, så hun kan fostre opp barnet for deg?»
8. «Ja, gjør det!» svarte faraos datter. Så gikk piken og hentet guttens mor.
9. Kongsdatteren sa til henne: «Ta denne gutten og fostre ham opp for meg! Jeg skal lønne deg for det.» Og konen tok gutten og fostret ham opp.
10. Da han ble stor, gikk hun til kongsdatteren med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses; «for jeg har dratt ham opp av vannet,» sa hun.
11. En tid etter, da Moses var blitt voksen, gikk han en gang ut til frendene sine og så hvordan de trellet og slet. Der fikk han se en egypter som slo en hebreer, en av frendene hans.
12. Moses så seg om til alle kanter, og da han ikke fikk øye på noen, slo han egypteren i hjel og gravde ham ned i sanden.
13. Dagen etter gikk han ut igjen. Da fikk han se to hebreere som holdt på å slåss. Han sa til den som hadde skylden: «Hvorfor slår du din landsmann?»