8. For Herren forherdet farao, kongen i Egypt, så han satte etter israelittene, da de drog ut med fast forsett.
9. Egypterne satte etter dem med alle vognene og hestfolket, ja, hele faraos hær, og nådde dem igjen ved Pi-Hakirot, der de lå i leir nede ved sjøen, rett imot Ba’al-Safon.
10. Da farao nærmet seg, fikk israelittene se at egypterne kom etter dem. De ble livende redde og ropte til Herren.
11. Og de sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du ført oss bort fra Egypt og gjort dette mot oss?
12. Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss få være i fred; vi vil tjene egypterne! Det er bedre for oss å tjene dem enn å dø i ørkenen.»
13. Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå bare fast, så skal dere få se hvordan Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer.