1. Siden sa Herren til Moses:
2. «Si til israelittene at de skal snu om og slå leir foran Pi-Hakirot, rett imot Ba’al-Safon, mellom Migdol og havet! Der skal dere slå leir nede ved sjøen.
3. Så kommer farao til å tenke at israelittene har gått seg vill i landet og ikke finner ut av ørkenen igjen.
4. Og jeg vil forherde ham, så han setter etter dem. Da skal jeg vise min guddomsmakt på farao og hele hans hær. Og egypterne skal sanne at jeg er Herren.» Israelittene gjorde som Herren sa.
5. Da egypterkongen fikk melding om at folket hadde flyktet, skiftet de sinn, både han og mennene hans. «Hva er det vi har gjort,» sa de, «vi som slapp Israel fri fra arbeidet hos oss!»
6. Så spente han for vognen og tok hæren sin med seg.
7. Han tok seks hundre av de beste vognene og alle de andre vognene i Egypt, og djerve stridsmenn var det på dem alle.
8. For Herren forherdet farao, kongen i Egypt, så han satte etter israelittene, da de drog ut med fast forsett.
9. Egypterne satte etter dem med alle vognene og hestfolket, ja, hele faraos hær, og nådde dem igjen ved Pi-Hakirot, der de lå i leir nede ved sjøen, rett imot Ba’al-Safon.
10. Da farao nærmet seg, fikk israelittene se at egypterne kom etter dem. De ble livende redde og ropte til Herren.
11. Og de sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du ført oss bort fra Egypt og gjort dette mot oss?
12. Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss få være i fred; vi vil tjene egypterne! Det er bedre for oss å tjene dem enn å dø i ørkenen.»
13. Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå bare fast, så skal dere få se hvordan Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer.
14. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»
15. Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp!
16. Du skal bare løfte staven din og rekke hånden ut over sjøen og skille den, så israelittene kan gå midt igjennom sjøen på tørre bunnen.