28. Så gikk israelittene bort og gjorde dette. Det Herren hadde sagt til Moses og Aron, det gjorde de.
29. Midt på natten slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, fra den eldste sønn av farao som satt på sin trone, til den eldste sønn av fangen i fengslet, og alle de førstefødte dyr i buskapen.
30. Da fór farao opp om natten, han og alle mennene hans og alle egypterne. Det lød et fælt skrik i Egypt; for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen død.
31. Mens det ennå var natt, sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: «Gjør dere i stand og dra bort fra mitt land, både dere og israelittene! Gå av sted og hold den gudstjenesten som dere har talt om!
32. Ta med dere småfeet og storfeet deres, som dere har sagt, og dra bort! Be så om velsignelse for meg også!»
33. Egypterne skyndte på folket for å få dem ut av landet i en fart. «Ellers dør vi alle sammen,» sa de.
34. Da tok folket deigen sin, som ennå ikke var syret, hadde kappene sine om bakstetrauene og bar dem på skuldrene.
35. Israelittene gjorde som Moses hadde sagt. De bad egypterne om sølv- og gullsaker og klær.
36. Herren laget det slik at egypterne fikk godvilje for folket og gjerne gav dem det de bad om. På den måten tok de bytte fra egypterne.
37. Så brøt israelittene opp fra Ramses og drog til Sukkot. De var omkring 600 000 mann til fots, foruten kvinner og barn.
38. En stor flokk av alle slags folk fulgte med, og en veldig drift av småfe og storfe.
39. Av deigen de hadde med seg fra Egypt, bakte de kaker. Den var ikke syret, ettersom de ble jaget ut av Egypt og ikke torde dryge der lenger. Derfor hadde de heller ikke laget seg niste.