18. Fra kvelden den fjortende dagen i den første måneden til kvelden den tjueførste dagen i samme måneden skal dere spise usyret brød.
19. I sju dager må det ikke finnes surdeig i husene deres. Hver den som spiser syret brød, skal utryddes av Israels menighet, enten han er innflytter eller født og fostret i landet.
20. Dere må ikke smake noe som er syret. I alle hjem skal dere spise usyret brød.
21. Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet!
22. Så skal dere ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke noe av blodet på dørbjelken og på dørstolpene. Og ingen av dere må gå ut gjennom husdøren sin før om morgenen.
23. For Herren vil gå gjennom landet og slå egypterne med ulykke. Og når han ser blodet på dørbjelken og dørstolpene, skal han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset og drepe noen der.
24. Dette skal dere holde og ha som lov for dere og deres etterkommere til evig tid.
25. Når dere så kommer inn i det landet Herren etter sitt løfte vil gi dere, skal dere holde denne høytidsskikken ved lag.
26. Og når barna deres spør hva dette er for en skikk,
27. skal dere svare: Det er påskeoffer til Herren, fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne med ulykke, men sparte hjemmene våre.» Da bøyde folket seg til jorden og tilbad.
28. Så gikk israelittene bort og gjorde dette. Det Herren hadde sagt til Moses og Aron, det gjorde de.
29. Midt på natten slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, fra den eldste sønn av farao som satt på sin trone, til den eldste sønn av fangen i fengslet, og alle de førstefødte dyr i buskapen.
30. Da fór farao opp om natten, han og alle mennene hans og alle egypterne. Det lød et fælt skrik i Egypt; for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen død.
31. Mens det ennå var natt, sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: «Gjør dere i stand og dra bort fra mitt land, både dere og israelittene! Gå av sted og hold den gudstjenesten som dere har talt om!