12. Men jo mer egypterne plaget dem, dess flere ble de, og dess mer bredte de seg, så egypterne ble redde for dem.
13. De tvang israelittene til å trelle for seg
14. og gjorde livet surt for dem med hardt arbeid i leirtakene og teglverkene og med allslags jordarbeid. Alt dette trellearbeidet tvang de israelittene til å gjøre.
15. Kongen i Egypt sa til hebreerkvinnenes jordmødre – den ene hette Sjifra og den andre Pua:
16. «Når dere hjelper en hebreerkvinne til å føde, skal dere se etter i fødestolen: Er det da en gutt, skal dere drepe ham; er det en pike, kan hun få leve.»
17. Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som egypterkongen bød dem; de lot guttene leve.
18. Da kalte kongen jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor gjør dere dette og lar guttene leve?»
19. Jordmødrene svarte farao: «De hebraiske kvinnene er ikke slik som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.»
20. Da gjorde Gud vel imot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt.
21. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem etterkommere.
22. Da gav farao alle folkene sine dette påbud: «Hver sønn som blir født hos hebreerne, skal dere kaste i Nilen; men døtrene skal dere la leve!»