11. Så satte egypterne fogder over israelittene. De skulle plage dem med tvangsarbeid. Israelittene måtte bygge to byer med lagerhus for farao; det var Pitom og Ramses.
12. Men jo mer egypterne plaget dem, dess flere ble de, og dess mer bredte de seg, så egypterne ble redde for dem.
13. De tvang israelittene til å trelle for seg
14. og gjorde livet surt for dem med hardt arbeid i leirtakene og teglverkene og med allslags jordarbeid. Alt dette trellearbeidet tvang de israelittene til å gjøre.
15. Kongen i Egypt sa til hebreerkvinnenes jordmødre – den ene hette Sjifra og den andre Pua:
16. «Når dere hjelper en hebreerkvinne til å føde, skal dere se etter i fødestolen: Er det da en gutt, skal dere drepe ham; er det en pike, kan hun få leve.»
17. Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som egypterkongen bød dem; de lot guttene leve.
18. Da kalte kongen jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor gjør dere dette og lar guttene leve?»
19. Jordmødrene svarte farao: «De hebraiske kvinnene er ikke slik som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.»
20. Da gjorde Gud vel imot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt.
21. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem etterkommere.