1. Da Salomo hadde endt sin bønn, fór det ild ned fra himmelen. Den fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
2. Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi det var fylt av Herrens herlighet.
3. Da alle israelittene så at ilden fór ned, og at Herrens herlighet kom over huset, falt de på kne med ansiktet mot steingulvet og tilbad og priste Herren, fordi han er god og hans miskunn varer evig.
4. Så ofret kongen og hele folket slaktoffer til Herren.
5. De slaktofrene kong Salomo bar fram, var 22 000 okser og 120 000 sauer. Slik vigslet kongen og hele folket Guds hus.
6. Prestene stod på sine plasser, og levittene brukte de musikkinstrumentene som kong David hadde fått laget, til å prise Herren med, «for hans miskunn varer evig»; for David lot dem fremføre lovsangen. Og prestene var oppstilt midt imot levittene og blåste i trompeter, mens hele Israel stod.
7. Så vigslet Salomo den midtre delen av forgården foran Herrens hus. Der bar han fram brennofrene og fettstykkene av måltidsofferet. For bronsealteret som Salomo hadde laget, kunne ikke romme både brennofferet, grødeofferet og fettstykkene.
8. I sju dager holdt Salomo høytid den gang, og hele Israel med ham. Det var en stor forsamling som var kommet sammen helt fra Lebo-Hamat til Egypterbekken.
9. Den åttende dagen holdt de en høytidssamling. Vigslingen av alteret hadde de feiret i sju dager og høytiden i sju dager.