2. Nå har jeg bygd deg en bolig,et sted der du kan bo ¬til evig tid.
3. Så vendte kongen seg og velsignet hele Israels menighet mens menigheten stod.
4. Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som i gjerning har oppfylt det løftet han gav min far David den gang han sa:
5. «Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by i alle Israels stammer for at det skulle bygges et hus der til bolig for mitt navn. Jeg har heller ikke valgt ut noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
6. Men jeg valgte Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg valgte David til å herske over Israel, mitt folk.»
7. Min far David hadde i sinne å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
8. Men Herren sa til min far David: «Når du har tenkt å bygge et hus for mitt navn, så har du gjort rett i det.
9. Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som er av ditt eget kjøtt og blod, han skal bygge huset for mitt navn.»
10. Nå har Herren oppfylt det ordet han talte. Jeg har fulgt etter min far David og har tatt sete på Israels trone, slik Herren har sagt, og jeg har bygd dette huset for navnet til Herren, Israels Gud.
11. Der har jeg satt paktkisten, og i den er vitnesbyrdet om den pakten Herren sluttet med israelittene.
12. Så trådte Salomo fram for Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte hendene ut.
13. Han hadde laget en forhøyning av bronse og satt den midt i tempelgården. Den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. På den stod han nå. Så falt han på kne foran hele Israels menighet, strakte hendene mot himmelen
14. og sa:Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten med dine tjenere og lar din godhet mot dem vare ved, når de ferdes helhjertet for ditt åsyn.