12. Så trådte Salomo fram for Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte hendene ut.
13. Han hadde laget en forhøyning av bronse og satt den midt i tempelgården. Den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. På den stod han nå. Så falt han på kne foran hele Israels menighet, strakte hendene mot himmelen
14. og sa:Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten med dine tjenere og lar din godhet mot dem vare ved, når de ferdes helhjertet for ditt åsyn.
15. Du har holdt det løftet du gav din tjener David, min far. Du gav det med ord og har oppfylt det i gjerning, som det viser seg i dag.
16. Så hold da, Herre, Israels Gud, det løftet du gav din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine sønner akter på sin ferd og holder seg til min lov, slik som du har gjort.»
17. La det nå stå fast, Herre, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David!
18. Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen, den høye himmel, rommer deg ikke, langt mindre dette huset som jeg har bygd!
19. Vend deg til din tjeners inderlige bønn, Herre, min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener bærer fram for deg!
20. Våk over dette huset dag og natt, over det stedet der ditt navn skal bo, som du har sagt. Hør de bønner som din tjener bærer fram, vendt mot dette sted.
21. Ja, hør de inderlige bønner som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette sted! Og når du hører dem i himmelen der du bor, så bønnhør og tilgi!