11. Der har jeg satt paktkisten, og i den er vitnesbyrdet om den pakten Herren sluttet med israelittene.
12. Så trådte Salomo fram for Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte hendene ut.
13. Han hadde laget en forhøyning av bronse og satt den midt i tempelgården. Den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. På den stod han nå. Så falt han på kne foran hele Israels menighet, strakte hendene mot himmelen
14. og sa:Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten med dine tjenere og lar din godhet mot dem vare ved, når de ferdes helhjertet for ditt åsyn.
15. Du har holdt det løftet du gav din tjener David, min far. Du gav det med ord og har oppfylt det i gjerning, som det viser seg i dag.
16. Så hold da, Herre, Israels Gud, det løftet du gav din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine sønner akter på sin ferd og holder seg til min lov, slik som du har gjort.»
17. La det nå stå fast, Herre, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David!
18. Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen, den høye himmel, rommer deg ikke, langt mindre dette huset som jeg har bygd!
19. Vend deg til din tjeners inderlige bønn, Herre, min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener bærer fram for deg!
20. Våk over dette huset dag og natt, over det stedet der ditt navn skal bo, som du har sagt. Hør de bønner som din tjener bærer fram, vendt mot dette sted.
21. Ja, hør de inderlige bønner som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette sted! Og når du hører dem i himmelen der du bor, så bønnhør og tilgi!
22. Når en mann skader sin neste, og det kreves at han skal avlegge ed, og han så kommer og sverger foran ditt alter i dette hus,
23. da må du høre det i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett. La den skyldige få igjen, og la hans framferd falle tilbake på ham selv. Frikjenn den rettferdige og la ham få igjen for sin rettferd.
24. Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi det har syndet mot deg, men så vender om og bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller deg om nåde i dette hus,
25. da må du høre det i himmelen og tilgi ditt folk Israel den synden de har gjort. Før dem tilbake til det landet som du gav dem og deres fedre.
26. Når himmelen er lukket så det ikke kommer regn, fordi de har syndet mot deg, men de så ber til deg, vendt mot dette sted, bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem,
27. da må du høre det i himmelen og tilgi den synd som din tjener og ditt folk Israel har gjort. For du lærer dem den gode veien de skal gå. Send da regn over ditt land, det landet du har gitt ditt folk til odel og eie.
28. Når det blir hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer kornbrann og rust, gresshopper og gnagere, når fiender kringsetter byene der, når folket rammes av plager og sykdom,
29. og så en eller annen i hele ditt folk Israel bærer fram inderlige bønner, fordi hver og en kjenner sin plage og smerte, og brer ut sine hender, vendt mot dette hus,
30. da må du høre det i himmelen der du troner. Tilgi, grip inn og gi enhver igjen etter hans ferd, du som kjenner hans hjerte. For du er den eneste som kjenner menneskenes hjerter.