16. Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og holdt hans profeter for narr, inntil Herrens harme mot hans folk ble så stor at det ikke fantes boteråd mer.
17. Da lot Herren kaldeerkongen dra i hærferd mot folket i Juda. Han lot deres unge menn bli drept med sverd midt i deres helligdom og sparte verken gutter eller piker, gamle eller skrøpelige. Alle gav han i fiendens vold.
18. Alle karene i Guds hus, både store og små, skattene i Herrens hus og skattene til kongen og hans stormenn – alt førte han til Babylon.
19. Så brente de opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle borgene i byen satte de ild på, og alle kostbare gjenstander der ble ødelagt.
20. De som slapp unna sverdet, førte han bort til Babylonia, og de ble treller for ham og hans sønner helt til perserne fikk makten.
21. Slik ble Herrens ord gjennom Jeremia oppfylt. Inntil landet fikk tatt igjen sine sabbatsår, så lenge det lå øde, hadde det ro, til sytti år var gått.
22. I det første året Kyros var konge i Persia, ble han tilskyndet av Herren til å sende ut en kunngjøring, for at det ordet Herren hadde talt gjennom profeten Jeremia, skulle bli oppfylt. Kongen kunngjorde i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig, dette budskapet:
23. «Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongerikene på jorden. Han har pålagt meg å bygge et tempel for ham i Jerusalem i Judea. Gud være med alle dere som tilhører hans folk! Nå kan dere dra tilbake.»