22. Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han ville gjøre seg fri ved å kjempe mot ham. Og han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men gikk til kamp mot ham på Megiddo-sletten.
23. Bueskytterne skjøt på kong Josjia. Da sa kongen til sine menn: «Før meg bort! Jeg er hardt såret.»
24. Mennene løftet ham da ned fra stridsvognen og satte ham over i en annen av vognene hans. De kjørte ham til Jerusalem, og der døde han. Han ble gravlagt der hans fedre lå, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
25. Jeremia kvad en klagesang over ham. Alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger, og det har de gjort til denne dag. Det ble en fast skikk i Israel å synge disse sangene, og de er nå skrevet ned blant klagesangene.
26. Det som ellers er å fortelle om Josjia og de fromme gjerninger han gjorde, i lydighet mot det som er skrevet i Herrens lov,
27. alt som er å fortelle om ham fra først til sist, det er skrevet opp i boken om Israels og Judas konger.