18. En slik påskehelg var det ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av Israels konger hadde holdt påske slik som Josjia gjorde det sammen med prestene og levittene og med hele folket i Juda, de fra Israel som var til stede, og innbyggerne i Jerusalem.
19. Det var først i Josjias attende regjeringsår at en slik påskehelg ble feiret.
20. En tid etter at alt dette hadde hendt, og Josjia hadde satt templet i stand, gjorde Neko, kongen i Egypt, en hærferd til Karkemisj ved Eufrat. Og Josjia drog ut imot ham.
21. Da sendte Neko bud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? Det er ikke deg jeg drar ut mot i dag, men mot det kongehus jeg ligger i strid med; og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Sett deg ikke opp mot Gud som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.»
22. Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han ville gjøre seg fri ved å kjempe mot ham. Og han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men gikk til kamp mot ham på Megiddo-sletten.
23. Bueskytterne skjøt på kong Josjia. Da sa kongen til sine menn: «Før meg bort! Jeg er hardt såret.»
24. Mennene løftet ham da ned fra stridsvognen og satte ham over i en annen av vognene hans. De kjørte ham til Jerusalem, og der døde han. Han ble gravlagt der hans fedre lå, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
25. Jeremia kvad en klagesang over ham. Alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger, og det har de gjort til denne dag. Det ble en fast skikk i Israel å synge disse sangene, og de er nå skrevet ned blant klagesangene.
26. Det som ellers er å fortelle om Josjia og de fromme gjerninger han gjorde, i lydighet mot det som er skrevet i Herrens lov,
27. alt som er å fortelle om ham fra først til sist, det er skrevet opp i boken om Israels og Judas konger.