16. Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen, så de kunne holde påske og bære fram brennoffer på Herrens alter, som kong Josjia hadde påbudt.
17. De israelittene som var til stede den gang, holdt påske og feiret de usyrede brøds høytid i sju dager.
18. En slik påskehelg var det ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av Israels konger hadde holdt påske slik som Josjia gjorde det sammen med prestene og levittene og med hele folket i Juda, de fra Israel som var til stede, og innbyggerne i Jerusalem.
19. Det var først i Josjias attende regjeringsår at en slik påskehelg ble feiret.
20. En tid etter at alt dette hadde hendt, og Josjia hadde satt templet i stand, gjorde Neko, kongen i Egypt, en hærferd til Karkemisj ved Eufrat. Og Josjia drog ut imot ham.
21. Da sendte Neko bud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? Det er ikke deg jeg drar ut mot i dag, men mot det kongehus jeg ligger i strid med; og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Sett deg ikke opp mot Gud som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.»
22. Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han ville gjøre seg fri ved å kjempe mot ham. Og han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men gikk til kamp mot ham på Megiddo-sletten.
23. Bueskytterne skjøt på kong Josjia. Da sa kongen til sine menn: «Før meg bort! Jeg er hardt såret.»