1. Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år.
2. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tok etter all den styggedommen de drev med hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene.
3. Offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned, bygde han opp igjen. Han reiste altere for Ba’al-gudene og laget Asjera-pæler, og han tilbad og dyrket hele himmelhæren.
4. Selv i Herrens hus bygde han slike altere, enda Herren hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn bo til evig tid.»
5. I begge forgårdene til templet bygde han altere for hele himmelhæren.
6. Manasse lot sine sønner gå gjennom ilden i Hinnom-dalen. Han drev med tegntyding, spådomskunster og trolldom og skaffet seg åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og vakte hans harme.
7. Gudebildet som Manasse hadde laget, stilte han opp i Guds hus. Om dette hadde Gud talt slik til David og hans sønn Salomo: «I dette huset, i Jerusalem, som jeg har utvalgt innenfor alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid.
8. Jeg vil aldri mer la Israel vandre langt bort fra det landet jeg bestemte at deres fedre skulle ha, så sant de legger vinn på å gjøre alt det jeg har befalt dem, og lever etter hele loven og de forskrifter og bud de har fått gjennom Moses.»
9. Men Manasse forledet innbyggerne i Juda og Jerusalem til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for israelittene.
10. Da talte Herren til Manasse og hans folk, men de brydde seg ikke om det.
11. Derfor lot Herren assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylonia.
12. Men da han var i nød, bønnfalt han Herren sin Gud om nåde og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
13. Og Herren bønnhørte ham da han bad. Han lyttet til hans inderlige bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt kongerike igjen. Da fikk Manasse sanne at det er Herren som er Gud.