8. Med ham er menneskemakt, men med oss er Herren vår Gud. Han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket ble styrket ved Juda-kongen Hiskias ord.
9. Så sendte assyrerkongen Sankerib, som lå foran Lakisj med hele sin stridsmakt, noen av sine menn til Jerusalem, til Juda-kongen Hiskia og alle de judeerne som var i Jerusalem. De ropte ut:
10. Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på, siden dere rolig lar dere kringsette i Jerusalem?
11. Hiskia vil la dere dø av sult og tørst. Derfor lokker han dere og sier: «Herren vår Gud skal berge oss ut av assyrerkongens hånd.»
12. Har ikke denne Hiskia tatt bort Herrens offerhauger og altere og sagt til folk i Juda og Jerusalem: «Bare foran ett alter skal dere bøye dere og tilbe, og bare på det skal dere ofre!»
13. Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene rundt om i landene? Har de gudene som disse folkene dyrker, maktet å berge deres land ut av min hånd?
14. Hvem av alle gudene hos disse folk som mine fedre har slått med bann, har maktet å berge sitt folk ut av min hånd? Og så skulle deres gud greie å berge dere!
15. La nå ikke Hiskia narre dere og lokke dere på den måten! Tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller rike har kunnet berge sitt folk ut av min eller mine fedres hånd. Hvor mye mindre vil da deres gud kunne berge dere!
16. Disse og enda flere ord talte assyrerkongens menn mot Herren Gud og mot Hiskia, hans tjener.
17. Han skrev også et brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot ham. Der stod det: «Likeså lite som gudene hos folkene rundt om i landene har berget sine folk ut av min hånd, likeså lite skal Hiskias gud kunne berge sitt folk.»
18. Så ropte de med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som stod på muren. De ville skremme dem og gjøre dem motløse, så de kunne innta byen.
19. De talte om Jerusalems Gud på samme måten som om gudene hos andre folk på jorden, de som er et verk av menneskehender.
20. Da kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, hørte dette, bad de og ropte til himmelen.