15. La nå ikke Hiskia narre dere og lokke dere på den måten! Tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller rike har kunnet berge sitt folk ut av min eller mine fedres hånd. Hvor mye mindre vil da deres gud kunne berge dere!
16. Disse og enda flere ord talte assyrerkongens menn mot Herren Gud og mot Hiskia, hans tjener.
17. Han skrev også et brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot ham. Der stod det: «Likeså lite som gudene hos folkene rundt om i landene har berget sine folk ut av min hånd, likeså lite skal Hiskias gud kunne berge sitt folk.»
18. Så ropte de med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som stod på muren. De ville skremme dem og gjøre dem motløse, så de kunne innta byen.
19. De talte om Jerusalems Gud på samme måten som om gudene hos andre folk på jorden, de som er et verk av menneskehender.
20. Da kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, hørte dette, bad de og ropte til himmelen.
21. Og Herren sendte en engel som gjorde ende på alle krigere, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land. Og da han en gang gikk inn i sin guds hus, kom noen av hans egne etterkommere og hogg ham ned med sverd.
22. Slik frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra assyrerkongen Sankerib og fra alle andre fiender, og han gav dem ro på alle kanter.
23. Det var mange som kom til Jerusalem med gaver til Herren og med kostbare ting til Judakongen Hiskia. Og han ble høyt æret blant alle folk etter dette.