9. For når dere vender om til Herren, skal deres brødre og sønner møte barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de får komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig. Han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere, så sant dere vender om til ham.
10. Sendebudene løp omkring fra by til by i Efraim og Manasse og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og spottet dem.
11. Det var bare noen få fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem.
12. Også i Juda var Guds hånd virksom, og han gav folket ett sinn, så de fulgte det påbud kongen og stormennene hadde gitt etter Herrens ord.
13. Så samlet det seg da en stor folkemengde i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden. Det ble en veldig forsamling.
14. De gikk i gang med å fjerne de altrene som fantes i Jerusalem. Også alle røkelsesaltrene tok de og kastet i Kedron-dalen.
15. Så slaktet de påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene var skamfulle. De helliget seg og kom med brennoffer til Herrens hus.
16. De stilte seg på den plass de skal ha etter det som er foreskrevet i loven av gudsmannen Moses. Og prestene stenket blodet som levittene rakte dem.
17. Det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg. Derfor slaktet levittene påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunne vies til Herren.
18. For en stor del av folket, mange fra Efraim, Manasse, Jissakar og Sebulon, hadde ikke renset seg. De spiste påskelammet uten å bry seg om det som var foreskrevet. Men Hiskia bad for dem og sa: «Herren er god; han vil nok tilgi
19. hver den som av hele sitt hjerte vil søke Herren Gud, fedrenes Gud, selv om han ikke er ren slik det kreves i helligdommen.»
20. Og Herren bønnhørte Hiskia og sparte folket.
21. Slik feiret de israelittene som var i Jerusalem, de usyrede brøds høytid i sju dager, og de gjorde det med stor glede. Levittene og prestene lovet og priste Herren dag for dag til tonene av kraftige instrumenter.
22. Hiskia talte vennlig til alle de levittene som hadde vist seg særlig dyktige i Herrens tjeneste. I sju samfulle dager feiret de høytiden. De slaktet måltidsoffer og lovpriste Herren, fedrenes Gud.
23. Men så ble hele menigheten enig om å holde høytid i sju dager til, og det gjorde de med glede.
24. Juda-kongen Hiskia gav menigheten tusen okser og sju tusen sauer, og stormennene gav dem tusen okser og ti tusen sauer. En mengde prester helliget seg,
25. og hele menigheten i Juda gledet seg sammen med prestene og levittene. Det samme gjorde alle de som var kommet sammen fra Israel, og innflytterne, enten de var kommet fra Israel eller bodde i Juda.
26. Gleden var stor i Jerusalem; for noe slikt hadde ikke hendt der siden den tid Salomo, Davids sønn, var konge i Israel.
27. Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde opp til himmelen, til Guds hellige bolig.