8. Vær nå ikke stridlynte som fedrene deres! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider. Tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere.
9. For når dere vender om til Herren, skal deres brødre og sønner møte barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de får komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig. Han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere, så sant dere vender om til ham.
10. Sendebudene løp omkring fra by til by i Efraim og Manasse og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og spottet dem.
11. Det var bare noen få fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem.
12. Også i Juda var Guds hånd virksom, og han gav folket ett sinn, så de fulgte det påbud kongen og stormennene hadde gitt etter Herrens ord.
13. Så samlet det seg da en stor folkemengde i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden. Det ble en veldig forsamling.
14. De gikk i gang med å fjerne de altrene som fantes i Jerusalem. Også alle røkelsesaltrene tok de og kastet i Kedron-dalen.
15. Så slaktet de påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene var skamfulle. De helliget seg og kom med brennoffer til Herrens hus.