5. Derfor besluttet de å sende ut et opprop til hele Israel, fra Be’er-Sjeba til Dan, at folk skulle komme og holde påske i Jerusalem for Herren, Israels Gud. For de hadde ikke feiret den høytiden i samlet flokk, slik det er foreskrevet.
6. Sendebudene løp nå av sted med brevene fra kongen og hans stormenn. Etter kongens ordre drog de omkring i hele Israel og Juda og sa: Israelitter, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende seg til dere, en rest som er sluppet ut av assyrerkongens hånd.
7. Vær ikke som fedrene og brødrene deres! De bar seg troløst at mot Herren, deres fedres Gud, så han lot dem gå til grunne, som dere selv kan se.
8. Vær nå ikke stridlynte som fedrene deres! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider. Tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere.
9. For når dere vender om til Herren, skal deres brødre og sønner møte barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de får komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig. Han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere, så sant dere vender om til ham.
10. Sendebudene løp omkring fra by til by i Efraim og Manasse og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og spottet dem.
11. Det var bare noen få fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem.