21. De kom med sju okser, sju værer, sju lam og sju geitebukker som syndoffer for riket, for helligdommen og for folket i Juda. Og kongen bød Arons sønner, prestene, å ofre dem på Herrens alter.
22. De slaktet oksene, og prestene tok imot blodet og stenket det på alteret. Så slaktet de værene og stenket blodet på alteret, og det samme gjorde de med lammene.
23. Siden førte de syndoffer-bukkene fram for kongen og menigheten. De la sine hender på dem,
24. og prestene slaktet dem og stenket blodet av dem på alteret som syndoffer, til soning for hele Israel. For kongen hadde sagt at brennofferet og syndofferet skulle være for hele folket.
25. Så lot han levittene stille seg opp i Herrens hus med cymbler, harper og lyrer, slik som David og kongens seer Gad og profeten Natan hadde foreskrevet. For det var Herren selv som hadde gitt dette påbud gjennom sine profeter.
26. Levittene stod der med de instrumentene David hadde bestemt, og prestene med trompeter.
27. Da bød Hiskia at brennofferet skulle bæres fram på alteret. Og samtidig som ofringen begynte, stemte de i sangen for Herren, til tonene av trompetene og de instrumentene David, Israels konge, hadde bestemt.
28. Hele menigheten kastet seg ned mens sangen lød og trompetene klang, og det varte til ofringen var slutt.
29. Da de var ferdige med ofringen, falt de på kne og bøyde seg i tilbedelse, både kongen og alle som var sammen med ham.
30. Så bød kong Hiskia og stormennene at levittene skulle lovsynge Herren med ord av David og seeren Asaf. Og de priste ham med glede og bøyde seg i tilbedelse.
31. Da tok Hiskia til orde og sa: «Nå har dere hendene fulle av gaver til Herren. Kom da hit og før slaktoffer og takkoffer fram til Herrens hus!» Og menigheten kom med slaktoffer og takkoffer, og alle som kjente seg drevet til det, hadde også brennoffer med seg.
32. Tallet på brennofferdyrene som menigheten bar fram, var: sytti okser, hundre værer og to hundre lam. Alt dette var til brennoffer for Herren.
33. De andre offergavene var seks hundre okser og tre tusen sauer.
34. Men det var ikke prester nok til å flå alle offerdyrene. Derfor fikk de hjelp av sine brødre levittene til arbeidet var fullført og alle prestene hadde helliget seg. For levittene hadde vært mer villige til å hellige seg enn prestene.
35. Det var da også en mengde brennoffer å bære fram, foruten fettet av måltidsofrene og drikkofferet som hørte til brennofrene. Slik ble tjenesten i Herrens hus ordnet igjen.
36. Hiskia og hele folket gledet seg over det som Gud hadde gjort for folket; for alt hadde skjedd så fort.