6. Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve krigere for hundre talenter sølv.
7. Da kom en gudsmann til ham og sa: «La ikke Israels-hæren dra med deg, konge! For Herren er ikke med israelittene, ikke med noen av Efraims sønner.
8. Men du skal dra ut og gå modig i striden! Ellers vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.»
9. Amasja spurte gudsmannen: «Hva så med de hundre talenter sølv som jeg har gitt til hæren fra Israel?» Gudsmannen svarte: «Herren kan gi deg langt mer enn det!»
10. Da skilte Amasja ut den flokken som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem. De ble brennende harme på judeerne og vendte hjem i fullt sinne.
11. Amasja tok nå mot til seg og drog ut med hæren sin. Han kom til Saltdalen, og der hogg han ned ti tusen av mennene fra Se’ir.
12. Ti tusen tok judeerne levende til fange. De førte dem opp på toppen av et berg og styrtet dem ned derfra, så de slo seg i hjel, alle sammen.
13. Men noen av den flokken som Amasja hadde sendt hjem, så de ikke fikk dra i hærferd med ham, tok til å herje i Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon. Der hogg de ned tre tusen mann og tok stort bytte.
14. Da Amasja kom tilbake etter seieren over edomittene, hadde han Se’ir-sønnenes guder med seg. Han satte dem opp som sine egne guder, kastet seg ned for dem og ofret til dem.
15. Da ble Herren brennende harm på Amasja og sendte til ham en profet som sa: «Hvorfor søker du råd hos dette folkets guder, som ikke kunne berge sitt eget folk ut av din hånd?»
16. Men da profeten talte slik til ham, sa han: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp med dette! Ellers kan du bli slått i hjel.» Da holdt profeten opp og sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å la deg gå til grunne, siden du gjorde dette og ikke hørte på mitt råd.»
17. Amasja, kongen i Juda, holdt råd og sendte så bud til Israels-kongen Joasj, sønn av Joakas, Jehus sønn. «Kom, la oss prøve styrke med hverandre!» sa han.
18. Men Joasj, kongen i Israel, sendte dette bud tilbake til Juda-kongen Amasja: «Tornebusken på Libanon sendte en gang bud til sederen der og sa: La min sønn få din datter til kone! Men villdyrene på Libanon kom farende og trampet tornebusken ned.
19. Du tenker at du har slått edomittene; derfor er du blitt overmodig og vil vinne mer ære. Hold deg hjemme! Hvorfor vil du styrte deg i ulykke? Du kommer bare til å falle, og judeerne sammen med deg.»
20. Men Amasja ville ikke høre. Det var Gud som styrte det hele slik; han ville overgi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt råd hos Edoms guder.