5. Siden samlet Amasja folket i Juda og stilte dem opp, familie for familie, under tusenmannsførere og hundremannsførere i hele Juda og Benjamin. Han mønstret alle som var tjue år eller mer, og fant at det var tre hundre tusen utvalgte stridsmenn som kunne bruke spyd og skjold.
6. Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve krigere for hundre talenter sølv.
7. Da kom en gudsmann til ham og sa: «La ikke Israels-hæren dra med deg, konge! For Herren er ikke med israelittene, ikke med noen av Efraims sønner.
8. Men du skal dra ut og gå modig i striden! Ellers vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.»
9. Amasja spurte gudsmannen: «Hva så med de hundre talenter sølv som jeg har gitt til hæren fra Israel?» Gudsmannen svarte: «Herren kan gi deg langt mer enn det!»
10. Da skilte Amasja ut den flokken som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem. De ble brennende harme på judeerne og vendte hjem i fullt sinne.
11. Amasja tok nå mot til seg og drog ut med hæren sin. Han kom til Saltdalen, og der hogg han ned ti tusen av mennene fra Se’ir.
12. Ti tusen tok judeerne levende til fange. De førte dem opp på toppen av et berg og styrtet dem ned derfra, så de slo seg i hjel, alle sammen.
13. Men noen av den flokken som Amasja hadde sendt hjem, så de ikke fikk dra i hærferd med ham, tok til å herje i Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon. Der hogg de ned tre tusen mann og tok stort bytte.