18. Men Joasj, kongen i Israel, sendte dette bud tilbake til Juda-kongen Amasja: «Tornebusken på Libanon sendte en gang bud til sederen der og sa: La min sønn få din datter til kone! Men villdyrene på Libanon kom farende og trampet tornebusken ned.
19. Du tenker at du har slått edomittene; derfor er du blitt overmodig og vil vinne mer ære. Hold deg hjemme! Hvorfor vil du styrte deg i ulykke? Du kommer bare til å falle, og judeerne sammen med deg.»
20. Men Amasja ville ikke høre. Det var Gud som styrte det hele slik; han ville overgi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt råd hos Edoms guder.
21. Så rykket Israels-kongen Joasj ut mot Amasja, kongen i Juda. Det kom til styrkeprøve mellom dem ved Bet-Sjemesj, som ligger i Juda.
22. Judeerne ble slått av israelittene, og de flyktet hver til sitt.
23. Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, Akasjas sønn, ble tatt til fange ved Bet-Sjemesj av Joasj, Israels konge, og ført til Jerusalem. Der rev Joasj ned bymuren fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen langt.
24. Så tok han alt gullet og sølvet og alle de kar som fantes i Guds hus, hos Obed-Edom, og i skattkammeret i kongens slott. Gisler tok han også med seg da han vendte tilbake til Samaria.
25. Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, levde femten år etter at Israels konge Joasj, sønn av Joakas, var død.
26. Det som ellers er å fortelle om Amasja fra først til sist, det er skrevet opp i boken om Judas og Israels konger.
27. Etter at Amasja falt fra Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Da flyktet han til Lakisj. Men de sendte folk etter ham og drepte ham der.
28. Så kjørte de ham derfra med hester, og han ble gravlagt hos sine fedre i Davids-byen.