22. Kong Joasj tenkte ikke på den godhet som hans far Jojada hadde vist mot ham, men drepte sønnen. Med det samme Sakarja døde, ropte han: «Herren ser det og vil hevne det!»
23. Da året var omme, drog en hær av arameere mot kong Joasj. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle stormennene i folket. Alt byttet de tok, sendte de til kongen i Damaskus.
24. Det var ikke mange mann i arameerhæren som kom. Likevel lot Herren dem vinne over en stor hær, fordi folket i Juda hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik ble straffedommen over Joasj fullbyrdet.
25. Da arameerne drog bort fra ham og lot ham ligge i store lidelser, sammensverget kongens tjenere seg mot ham, fordi han hadde tatt livet av sønnen til presten Jojada. Og de drepte ham der han lå. Slik døde Joasj. De gravla ham i Davids-byen, men ikke i kongegravene.
26. De som sammensverget seg mot ham, var Sabad, sønn av Sjimat, en kvinne fra Ammon, og Josabad, sønn av Sjimrit fra Moab.
27. Om sønnene til Joasj, om de mange profetord som ble talt imot ham, og hans gjenreisning av Guds hus er det skrevet i historieverket om kongene. Hans sønn Amasja ble konge etter ham.