13. Arbeidsfolkene gikk til verket, og under deres hender gikk det fort framover. De satte Guds hus i stand etter de mål det skulle ha, og gjorde det sterkere enn før.
14. Da de var ferdige, bar de resten av pengene til kongen og Jojada, som brukte dem til å lage redskaper til Herrens hus: redskaper til tjenesten og ofringen og skåler og kar av gull og sølv. Siden bar de stadig fram brennoffer i Herrens hus, så lenge Jojada levde.
15. Jojada ble gammel og mett av dager. Han var hundre og tretti år da han døde.
16. De gravla ham i Davids-byen, sammen med kongene, fordi han hadde gjort så mye godt i Israel, for Gud og hans hus.
17. Etter at Jojada var død, kom stormennene i Juda til kongen og kastet seg ned for ham. Og kongen hørte på dem.
18. Så forlot de huset til Herren, fedrenes Gud, og dyrket Asjera-pæler og gudebilder. Fordi de gjorde seg skyldige i dette, kom Guds vrede over folket i Juda og Jerusalem.
19. Herren sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til seg. Profetene advarte dem, men de ville ikke høre.
20. Da kom Guds Ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han trådte fram for folket og sa til dem: «Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud? Da går det dere ikke vel. Dere har vendt dere bort fra Herren; derfor vender han seg bort fra dere.»
21. Men de sammensverget seg mot Sakarja, og på kongens befaling steinet de ham i forgården til Herrens hus.
22. Kong Joasj tenkte ikke på den godhet som hans far Jojada hadde vist mot ham, men drepte sønnen. Med det samme Sakarja døde, ropte han: «Herren ser det og vil hevne det!»
23. Da året var omme, drog en hær av arameere mot kong Joasj. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle stormennene i folket. Alt byttet de tok, sendte de til kongen i Damaskus.
24. Det var ikke mange mann i arameerhæren som kom. Likevel lot Herren dem vinne over en stor hær, fordi folket i Juda hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik ble straffedommen over Joasj fullbyrdet.
25. Da arameerne drog bort fra ham og lot ham ligge i store lidelser, sammensverget kongens tjenere seg mot ham, fordi han hadde tatt livet av sønnen til presten Jojada. Og de drepte ham der han lå. Slik døde Joasj. De gravla ham i Davids-byen, men ikke i kongegravene.