3. Da ble kongen redd. Han vendte seg til Herren for å søke råd hos ham, og lyste ut faste over hele Juda.
4. Judeerne samlet seg for å søke hjelp hos Herren; fra alle byene i Juda kom de for å be Herren om råd.
5. Så trådte Josjafat fram for dem som var kommet sammen fra Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården,
6. og sa: Herre, våre fedres Gud! Er det ikke du som er Gud i himmelen, og som rår over alle kongeriker på jorden? I din hånd er makt og velde, og ingen kan stå seg mot deg.
7. Var det ikke du, vår Gud, som drev innbyggerne ut av dette landet for ditt folk Israel og gav det til din venn Abrahams ætt for alltid?
8. De bosatte seg der og bygde en helligdom for ditt navn. Da sa de:
9. «Kommer det noen ulykke over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, da vil vi stille oss foran dette huset, for ditt åsyn; for i dette huset bor ditt navn. Vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og hjelpe.»
10. Se nå på ammonittene og moabittene og dem som bor i Se’ir-fjellene, disse folkene som du ikke lot israelittene trenge inn iblant da de kom fra Egypt; de bøyde av og drog bort uten å ødelegge dem.
11. Men se hvordan de lønner oss! Nå kommer de og vil drive oss ut av det landet som er ditt, og som du har gitt oss til eiendom.
12. Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke nok til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg.
13. Alle judeerne stod der for Herrens åsyn, selv småbarna, konene og sønnene deres var med.
14. Da kom Herrens Ånd – midt i forsamlingen – over levitten Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Je’iel, Mattanjas sønn, som var en av Asaf-sønnene.
15. Han sa: «Lytt, alle judeere og dere som bor i Jerusalem, og du kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren; for dette er ikke deres kamp, men Guds.
16. Dra ned mot dem i morgen! Da går de oppover Hassis-bakken, og dere kommer til å møte dem ved enden av dalen ut mot Jeruel-ødemarken.
17. Men det er ikke dere som skal kjempe denne gangen. Dere menn fra Juda og Jerusalem skal bare stille dere opp og stå og se på hvordan Herren frelser dere. Vær ikke redde, og mist ikke motet! Dra ut mot dem i morgen! Herren vil være med dere.»