1. Etter Asa ble sønnen Josjafat konge. Han søkte å styrke sin stilling i forhold til Israel.
2. Han la hæravdelinger i alle festningsbyene i Juda og satte vaktposter rundt om i Juda og i de byene hans far Asa hadde tatt i Efraim.
3. Herren var med Josjafat, fordi han gikk på de veier som hans ættefar David hadde fulgt i sin første tid. Han søkte ikke råd hos Ba’al-gudene,
4. men hos sin fars Gud. Han holdt hans bud og levde ikke slik som de gjorde i Israel.
5. Derfor sikret Herren kongemakten for Josjafat, og hele Juda kom til ham med gaver, så han fikk stor rikdom og ære.
6. Mens han gikk på Herrens veier, fikk han større mot, og han sørget igjen for at offerhaugene og Asjera-pælene ble fjernet fra Juda.
7. I sitt tredje regjeringsår sendte Josjafat noen av sine høvdinger ut for å lære opp folket i Judas byer; det var Ben-Hajil, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikaja.
8. Sammen med dem sendte han levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonja, Tobia og Tob-Adonja og dessuten prestene Elisjama og Joram.
9. Når de underviste i Juda, hadde de Herrens lovbok med seg. Slik drog de omkring i alle Judas byer og lærte opp folket.
10. Det kom en redsel fra Herren over alle land og riker som lå omkring Juda, så de ikke våget å gå til krig mot Josjafat.