7. På den tid kom seeren Hanani til Juda-kongen Asa og sa til ham: «Fordi du satte din lit til arameerkongen og ikke stolte på Herren din Gud, derfor har arameerkongens hær sluppet ut av hendene dine.
8. Hadde ikke også nubierne og libyerne en veldig hær med stridsvogner og hestfolk i stor mengde? Men fordi du den gang stolte på Herren, gav han dem i din vold.
9. For Herrens øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham. Men i dette har du båret deg uklokt at; fra nå av skal du stadig ha krig.»
10. Da ble Asa harm på seeren og satte ham i fengsel; så arg var han på ham for dette. Samtidig fór han hardt fram mot andre av folket.
11. Det som ellers er å fortelle om Asa fra først til sist, det er skrevet opp i boken om kongene i Juda og Israel.
12. I sitt trettiniende regjeringsår fikk Asa en sykdom i føttene, og den ble verre og verre. Men selv da han ble syk, søkte han ikke Herren, men bare legene.
13. Så gikk Asa til hvile hos sine fedre. Han døde i sitt førtiførste regjeringsår.
14. De gravla ham i den graven han hadde latt hogge ut for seg i Davids-byen. De la ham på et leie fylt med velluktende urter og forskjellige salver som var blandet. Så tente de et veldig bål til ære for ham.