7. Samme natten åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: «Si hva du vil jeg skal gi deg!»
8. Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
9. La nå, Herre Gud, ditt løfte til min far David gå i oppfyllelse! Du har gjort meg til konge over et folk som er tallrikt som støvet på jorden.
10. Gi meg nå visdom og forstand, så jeg kan være fører og leder for dette folket. For hvem kan ellers styre dette folket ditt som er så stort?»
11. Da sa Gud til Salomo: «Fordi det var dette som lå deg på hjertet, og du ikke bad om rikdom, gods og ære, ikke om døden for dine fiender eller om et langt liv, men bad om visdom og forstand for å kunne styre mitt folk som jeg har satt deg til konge over,
12. så skal du få visdom og forstand. Men jeg vil også gi deg så mye rikdom, gods og ære som ingen av kongene før deg har hatt og ingen etter deg kommer til å få.»
13. Så drog Salomo fra offerhaugen i Gibeon, bort fra møteteltet og hjem til Jerusalem. Og han styrte som konge i Israel.
14. Salomo skaffet seg vogner og hester. Han hadde fjorten hundre vogner og tolv tusen hester. Noen av dem plasserte han i vognbyene og noen hos seg selv i Jerusalem.
15. Kongen gjorde sølv og gull like vanlig i Jerusalem som stein, og sedertre like vanlig som morbærtrær i Sjefela.
16. Salomo fikk hestene sine fra Egypt og Kue. Kongens kjøpmenn hentet dem i Kue for betaling.
17. Hver vogn som de innførte fra Egypt, kostet seks hundre sekel sølv, og hver hest ett hundre og femti sekel. På samme måten hentet de vogner og hester til alle hetittkongene og arameerkongene.