28. Kongens menn kjørte ham til Jerusalem og la ham i en egen grav hos hans fedre i Davids by.
29. Akasja var blitt konge i det ellevte regjeringsåret til Joram, Akabs sønn.
30. Nå kom Jehu til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og kikket ut av vinduet.
31. Da Jehu kom inn gjennom porten, ropte hun: «Kommer du i fredelig ærend, du Simri som har drept din herre?»
32. Jehu så opp mot vinduet og sa: «Er det noen her som holder med meg?» Da to-tre hoffmenn så ut av vinduet,
33. ropte han: «Kast henne ned!» Og de kastet henne ned, så blodet sprutet opp etter veggen og på hestene, som tråkket henne ned.
34. Så gikk Jehu inn. Da han hadde spist og drukket, sa han: «Sørg for at denne forbannede kvinnen blir gravlagt! Hun var jo kongedatter.»
35. Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet igjen enn hodeskallen, føttene og hendene.
36. De vendte tilbake og fortalte dette til Jehu. Da sa han: «Nå er det oppfylt, det ordet som Herren talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: På Jisre’els mark skal hundene ete opp Jesabels kropp.
37. Hennes lik skal bli som møkk på jorden i Jisre’el, og ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.»